Senteret sitt bannerbilde

Brandbu Legegruppe

Velkommen til våre hjemmesider. Vi ønsker å gjøre kontakten med oss så enkel som mulig. Derfor er det tilrettelagt for bestilling via SMS på disse sidene.

Du vil i tillegg finne en del informasjon om legesenteret her. Ellers er du velkommen til å ta kontakt på telefon dersom du ønsker.



Aktuelt

Influensavaksinering

10. oktober 2018

Vi vaksinerer mot influensa uke 41,42,43 og 44 på hverdager mellom kl. 09-11 og kl 13-14. Ingen timebestilling. Pris 250 kroner.

Hvorfor vaksinere seg?

Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner av influensa. Det er anslått at det i gjennomsnitt dør 900 personer i Norge årlig som følge av sykdommen. Influensavaksine kan beskytte mange av disse.

Influensa kan blant annet føre til lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer. Personer med hjerte-/karlidelser er i influensasesongen mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og død. Ved alvorlige komplikasjoner av influensa kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Noen får varig svekket helse etter alvorlig influensasykdom. Vaksinasjon kan bidra til å beskytte mot slike hendelser.

Influensa i svangerskapet gir noe økt risiko for dødfødsel. Gravide er også mer utsatt for følgesykdommer som lungebetennelse enn andre friske kvinner. Influensa hos spebarn kan være alvorlig. Vaksinasjon av mor under graviditeten beskytter mor under svangerskapet og gir også barnet beskyttelse mot influensa den første tiden etter fødselen.

Hvem bør vaksinere seg?

Vaksineanbefalingene fra Folkehelseinstituttet baserer seg hovedsakelig på anbefalinger fra SAGE Working Group on influenza and immunization, Verdens helseorganisasjon (World Health Organization, WHO) og Det europeiske smittevernbyrået (European Center for Disease Prevention and Control, ECDC). I tillegg er anbefalinger fra andre land og sentrale publikasjoner vedrørende målgrupper og influensavaksine vurdert.

Influensavaksine anbefales spesielt for: 

  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Alle fra fylte 65 år
  • Barn og voksne med:
    • diabetes type 1 og 2
    • kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt
    • kronisk nevrologisk sykdom eller skade
    • nedsatt immunforsvar
    • svært alvorlig fedme (KMI over 40)
    • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege

I tillegg anbefales influensavaksine til:

  • Helsepersonell som har pasientkontakt.
  • Husstandskontakter til immunsupprimerte pasienter
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.

Les mer om: Influensavaksinasjonsprogrammet

Kilde: Fhi.no

Ang. fravær videregående skole

13. september 2018

Til elever - spørsmål og svar om fraværsgrensen

Det er utarbeidet en veiledning til elever om de nye fraværsreglene.

Når du går på videregående skole har du i utgangspunktet plikt til å møte opp til alle timer. Fra og med skoleåret 2016–2017 gjelder det også en fraværsgrense. Fraværsgrensen er en grense for hvor mye udokumentert fravær du kan ha i hvert enkelt fag. Hvis du ikke har mer enn 10 prosent fravær i noen fag, har fraværsgrensen ingen konsekvens for deg. Da trenger du ikke å levere dokumentasjon på fraværet ditt. Hvis du har du mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, får du ikke karakter i faget.

Dersom du har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær i et fag, kan rektor etter nærmere regler bestemme at du likevel kan få karakter.

Spørsmål og svar

 

 

Spørsmål: Hvilken dokumentasjon kreves for fravær som skyldes helsegrunner?

Svar: Det er bare dersom du står i fare for å få mer enn 10 prosent fravær i et fag at fraværet må dokumenteres. Fravær av helsegrunner må i utgangspunktet dokumenteres med legeerklæring eller med dokumentasjon fra annen sakkyndig, som for eksempel fysioterapeut, tannlege eller psykolog (herunder BUP). Det holder ikke med egenmelding eller melding fra foreldrene dine.

Skolehelsetjenesten kan ikke skrive ut legeerklæringer, men de skal gi skriftlig bekreftelse på at du har vært der. Det er opp til skolehelsetjenesten å vurdere om det kan være aktuelt å skrive andre former for dokumentasjon. 

Spørsmål: Teller det som fravær hvis jeg er hos tannlegen, men ikke er syk?

Svar: Nei. Hvis du har dokumentasjon på at du har vært hos tannlegen, regnes det ikke med i fraværsgrensen. Dette gjelder også for dokumentasjon for bl.a. legetimer, time hos helsesøster eller BUP og sykehusinnleggelse. Fraværet vil bli ført på vitnemål/kompetansebevis dersom det ikke inngår i de 10 dagene som kan unntas føring.

 

Spørsmål: Må jeg innhente legeerklæring hver gang jeg er borte, selv om fraværet skyldes kronisk sykdom?

Svar: Nei. Har du en legeerklæring på kronisk sykdom, eller på langvarig fysisk eller psykisk sykdom som medfører økt risiko for fravær, kan du bruke egenmelding. Det samme gjelder hvis du har en erklæring som viser at du er under utredning eller oppfølging for udiagnostisert sykdom.

Husk at du uansett ikke behøver å hente inn dokumentasjon hver gang du er syk, kun hvis du nærmer deg eller er over grensen på 10 prosent i ett eller flere fag.

 

Spørsmål: Må jeg alltid gå til legen hvis jeg er syk?

Svar: Nei, bare dersom du står i fare for å få mer enn 10 prosent fravær i et fag.

 

Spørsmål: Når må jeg dra til legen hvis jeg vil ha legeerklæring?

Svar: Ta kontakt med legekontoret den dagen du er syk. Legekontoret må vurdere om du skal møte samme dag som du ringer, eller om du skal få time på et senere tidspunkt. Det som avgjør hvor raskt du kan få time er blant annet hvor syk du er, hvor godt legen kjenner deg, og hvor mange andre som trenger hjelp samtidig.

 

Spørsmål: Må jeg alltid inn til en konsultasjon hos legen, eller kan jeg kun få en erklæring?

Svar: Det er opp til legen din å vurdere behovet for en konsultasjon. Om legen trenger å se deg, og når du skal komme, er blant annet avhengig av hvor syk du er og hvor godt legen kjenner deg. Vanligvis trenger legen å møte deg for å kunne dokumentere at du er syk. Noen leger tilbyr legeattest via henvendelser over nettet. Hvis legen ikke har møtt deg før, vil det være vanskelig for legen å gjøre en faglig vurdering av helsetilstanden din via en henvendelse over nettet. 

 

Spørsmål: Vil jeg få legetime den dagen jeg ringer?

Svar: Fastlegen har plikt til å ivareta sine pasienters helsebehov, og må alltid prioritere de sykeste pasientene. Det betyr at du ikke alltid kan forvente å få time samme dag som du ringer. 

 

Spørsmål: Hva må jeg betale?

Svar: Fastlegen må gjøre en vurdering av din helsetilstand når det skal utstedes attest. Hvis du må til fastlegen for undersøkelse og/eller behandling må du betale for timen (konsultasjonen) hvis du er over 16 år. Normalpris for konsultasjon hos fastlegen og hos noen andre behandlere som kan dokumentere skolefravær finner du her. Betaling for attesten kommer i tillegg. Det er legen som fastsetter prisen ut fra tiden som er brukt. Legekontoret skal ha oppslag om priser, og de kan fortelle deg hva du skal betale. Dersom du er under 16 år er undersøkelse og/eller behandling hos fastlegen gratis. Du må likevel betale for attesten.

Dersom fastlegen finner grunn til å gi deg attest uten at du har vært til konsultasjon, skal du ikke betale konsultasjonstakst/egenandel. Da skal du bare betale for attesten, og kanskje for at den for eksempel sendes til deg i posten.

Hvis du går til en annen lege enn fastlegen din gjelder andre betingelser.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Nye leger ved Brandbu legegruppe

4. september 2018

Vi har fått to nye fastleger  ved Brandbu legegruppe.

-Ludmila Gorina har overtatt Åse Marie Dynnas praksis.

-Tor Gulbrandsen begynner mandag 10. September. Han vil bli fastlege for de som tidligere hadde Elena Elufimova.  

Legeattest og automatiske strømmålere

20. mars 2018

Informasjon fra helsedirektoratet. no

Fastlegar skal ikkje skrive ut legeattest som seier at pasientar har helseplager som skuldast stråling frå automatiske straummålarar. Det er ikkje dokumentert samanheng mellom helseplager og stråling frå slike målarar.

14.03.2018 13:40

Innan 1. januar 2019 vil alle straumkundar få installert automatiske straummålarar. Desse målarane  sender målaravlesingsdata til leverandøren over straumnettet, mobilnettet eller eit eige radionettverk. Dette gjev svak elektromagnetisk stråling.

Helsedirektoratet har desse råda til fastlegar og pasientane deira:

  • Den elektromagnetiske strålinga frå automatiske straummålarar er svært svak. Det er ikkje dokumentert samanheng mellom helseplager og så svak stråling.
  • Strålinga frå straummålarane ligg langt under grenseverdiane som er sette av Statens strålevern
  • Fastlegen skal ikkje skrive ut helseattest som seier at pasienten har plagar som skuldast stråling frå ein automatisk straummålar.
  • Pasientar som kjem til legen med plager dei meiner skuldast stråling eller elektromagnetiske felt, må bli tatt på alvor. Plagene deira kan være reelle, sjølv om dei ikkje skuldast elektromagnetiske felt.

Noregs vassdrags- og energidirektoratet (NVE) har sagt at dersom straummålaren er til vesentleg og dokumenterbar ulempe for nettkunden, kan kunden søkje om fritak frå kravet om å få en slik automatisk straummålar installert.

NVE har vidare sagt at for å få unntak, må kunden sende inn attest frå lege eller psykolog som seier at kunden har gitt uttrykk for helseplager som han eller ho meiner skuldast den automatiske straummålaren.

Helsedirektoratet legg til grunn Folkehelseinstituttet si kunnskapsoppsummering frå 2012. Her gjekk FHI gjennom mange vitskapelege studiar. FHI fann ikkje haldepunkt for at stråling under dei anbefalte grenseverdiane gir helserisiko.

Målingar gjort av Statens strålevern viser at strålinga frå dei automatiske straummålarane ligg langt under de anbefalte grenseverdiane.

Helsepersonellova §15 og Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer m.v. har desse krava til innhald i legeattestar: "Den som utsteder attest, legeerklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, legeerklæring, o.l. skal være korrekte og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet".

Dersom fastlegen skriv ut ein attest som seier at pasienten har plagar som skuldast ein automatisk straummålar, vil det vere i strid med helsepersonellova. 

Referansar

  1. Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis. Rapport fra en ekspertgruppe. 2012:3. Folkehelseinstituttet.
  2. Svak stråling fra smarte strømmålere. Stråleverninfo 09/17. Statens strålevern. 

Hvem skal du ringe

24. november 2017

  • Ring fastlegen din i åpningstiden.
  • Ring legevakt 116 117 når fastlegen ikke er tilgjengelig og du trenger hjelp som ikke kan vente til neste dag.
  • Ring 113 når det er akutt og står om liv .
  • Legevakt er for alle, men ikke for alt.  Du skal ikke kontakte legevakt ved forlengelse av sykemelding, lette forkjølelser, øreskylling og andre ting som kan vente til fastlegen åpner.

 

 

 

 

.   

Kontakt oss med SMS

24. november 2017

 Om du vil gjøre det enkelt og spare tid kan du benytte vårt SMS køfrisystem.

Da skriver du BRANDBU fødselsdatoen din, og navnet ditt og grad av hast og sender meldingen til 2097. En slik melding kan se slik ut: BRANDBU 0405190 Ola Hansen ønsker time gjerne i neste uke. Det bør stå kort hva timen gjelder.

Hvis det er noe som haster og du trenger time raskt/samme dag må du ringe 61329600.

SMS-tjeneste kan brukes for å bestille medisiner du har fått tidligere eller du ønsker en konsultasjon som ikke haster.

 

Tjenesten koster kr. 6,- pr. mottatt melding. Du kan sende meldingen når som helst på døgnet.

Gode råd ved influensa

24. november 2017

Influensa er en virusinfeksjon og går som regel over av seg selv, og man behandler derfor først og fremst symptomene av sykdommen. En sjelden gang kan imidlertid infeksjonen medføre alvorlig sykdom og lege må kontaktes (se under). 

Sørg for at den syke får hvile og nok drikke. Febernedsettende medikamenter kan være aktuelt. Både smerter og feber kan dempes med paracetamol (Paracet, Paracetamol, Panodil, Pamol eller Pinex). Acetylsalisylsyre (Albyl-E, Aspirin, Dispril eller Globoid) skal ikke gis til barn og unge med influensa (fare for Reyes syndrom).

Tamiflu og Relenza er legemidler til behandling av influensa. Behandling kan forkorte sykdomsperioden og mildne sykdomsforløpet, sannsynligvis også redusere risikoen for komplikasjoner. Behandlingen har best effekt når den starter tidlig etter du har blitt syk (innen 48 timer). Behandling er særlig viktig for personer som tilhører risikogruppene for komplikasjoner, men også personer utenfor risikogruppene bør vurdere å kontakte lege for behandling med antiviralia hvis de føler seg influensasyke. Ved alvorlig sykdom anbefales det å starte behandling også senere i sykdomsforløpet.

 

Når bør lege kontaktes?

Hvis den som er syk er gravid, eller i en av risikogruppene for å utvikle alvorlig sykdom eller få andre komplikasjoner av influensa, ring fastlege eller legevakt for å få nødvendig behandling og oppfølging.

Kontakt alltid lege hvis tilstanden til den/de som er syke forverrer seg. Ring lege straks dersom den syke:

  • har tegn på å være uttørret, som tørrhet i munnen og særlig sparsom vannlating
  • kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for uttørring
  • får svært rask eller anstrengt respirasjon

Ring 113 dersom den syke:

  • har tungt for å puste eller har smerter i brystet
  • har fiolett eller blålig farge på leppene
  • får anfall med kramper
  • ikke reagerer som normalt eller virker forvirret

Influensasyke med sterke symptomer, særlig de som tilhører en risikogruppe for komplikasjoner, bør ha tilsyn. Som ved annen sykdom som kan forverre seg raskt, er det nødvendig å ha kontakt med den syke også i løpet av natten.

Kilde: Folkehelseinstituttet  

Arbeid og sykemelding

11. desember 2013

Hvis du er blitt syk, bør du snakke med arbeidsgiver om du kan få tilpasninger på jobben mens du er syk,
Hvis du trenger å være helt borte fra arbeidet, kan du bruke egenmelding. IA-bedrifter har ekstra mange egenmeldingsdager.
Hvis du har brukt opp egenmeldingene eller tror du vil bli borte fra jobben i lengre tid, må du kontakte lege første dag du er syk. Det er ikke anledning til å tilbakedatere sykemeldingene. Behovet for eventuell sykemelding vurderes av legen. Hovedregelen er da delvis sykemelding, unntaksvis full sykemelding.
Sykemeldingen hentes på legekontoret, vanligvis i forbindelse med konsultasjonen hos legen.
Du må ha kontakt med arbeidsgiver under sykemeldingsperioden. Arbeidsgiver behøver ikke vite diagnosen din, men hvilke begrensninger du har p.g.a. sykdommen, om du får behandling og hva arbeidsplassen kan gjøre for å få deg fortere tilbake til jobben.